– Vi skal bruke verdens mest pålitelige teknologi, forteller Hans Ramsvik. Han er daglig leder i Salfjord som nylig mottok konsesjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Teknologien han referer til er utviklet av Artec Aqua, som er den valgte totalentreprenøren for anlegget. Et av hovedargumentene bak valget, var den solide kompetansen og erfaringen til Artec Aqua.

– De har erfaring som få andre kan vise til, forteller Ramsvik.

Artec Aqua har blant annet levert teknologien til Salmon Evolution, som allerede i mars 2022 satt ut den første smolten i anlegget. Erfaringen med både prosjektering og drift gir store fordeler for Salfjord, som er godt i gang med prosjekteringen av anlegget som vil ligge på Tjeldbergodden.

Prioriterer biosikkerhet
I likhet med andre landbaserte aktører var biologi og fiskevelferd viktige årsaker til at de valgte å søke om konsesjon på land. Ved å flytte fisken på land sikrer man kontroll på langt flere parametere – deriblant sykdom og lus. Dette unngås ved å rense inntaksvann, og ved å holde fisken i separate biologiske soner reduseres risikoen for at sykdom rammer hele den biologiske massen.

Ramsvik er tydelig på at risikoen alltid er til stede, men at Salfjord allerede nå har gjort grundige risikovurderinger i prosjekteringen av anlegget.

– I biosikkerhetsplanen har vi vurdert alle kjente biologiske risikoer, slik at vi er forberedt. Det å ivareta biologien er det absolutt viktigste vi skal gjøre, og dette har vært prioritert fra start.

Desinfisering av sjøvann som smittebarriere
En av faktorene som har stor innvirkning på biosikkerheten er behandling av inntaksvannet. Når vann tas inn i anlegget, er det alltid en risiko for at vannet har med seg bakterier og andre patogener. Salfjord har derfor helgardert seg med et omfattende rensesystem med både filtrering og stråling av vannet.

– Vi har valgt å prosjektere for kraftig UV-stråling av inntaksvannet til anlegget. På denne måten greier vi også å forebygge skade fra virus, bakterier og amøber, som til nå har vært vanskelig å bli kvitt kun ved filtrering og rensing, forteller Ramsvik.

Amøber er små encellede organismer som er vanlige å finne både i fersk- og saltvann. Noen er sykdomsfremkallende, og andre er også bærere av parasitter og sykdommer. Ved å benytte kraftig UV-stråling forhindrer man at disse organismene sprer sykdom.

For amøben AGD er det preventiv effekt av UV-behandling allerede ved en dosering på 48 mJ/cm². For ILA (Infeksiøs lakseanemi), som kanskje er den sykdommen som representerer størst risiko i norsk oppdrettsnæring i dag, viser forskning at en dosering på 7.5 mJ/cm² vil gi 99.9% inaktivering av viruset.

Salfjord planlegger å behandle inntaksvannet med 225 mJ/cm² som er 9 ganger sterkere enn doseringen i veileder fra Veterinærinstituttet for desinfisering av vann i akvakultur.

– UV-stråling med en slik styrke gir en meget robust barriere for å hindre smitte inn i anlegget, forteller Ramsvik.

Omfattende biosikkerhetsplan
UV-behandling av inntaksvann er del av en omfattende plan for biosikkerhet på anlegget. Denne planen lå også til grunn når Mattilsynet tidligere i år ga sin godkjennelse til lokaliteten. Planen legger opp til risikostyring ved å etablere barrierer for biologisk smitte i anlegget etter en såkalt Bow-tie modell. Dette skal gi god risikokontroll med både preventive og reaktive tiltak for å unngå uønskede hendelser.

– Risikostyring etter Bow-Tie metodikken gir oss et effektivt verktøy for å identifisere, kommunisere og håndtere risiko gjennom prosjektering, igangsettelse og i drift av anlegget, forteller Ramsvik.

Salfjord benytter Bow-Tie-metodikken, og prosjekterer med barrierer for å hindre inntak og spredning av biologisk smitte i anlegget. Figuren illustrerer prinsipper med preventive barrierer som reduserer sannsynlighet og reaktive barrierer som reduserer konsekvens av uønskede hendelser. Kilde: DNV.

Salfjord har prosjektert for både preventive og reaktive barrierer. Rensing og UV behandling av inntaksvann er eksempel på en preventiv barriere, og en reaktiv barriere er at anlegget deles i ulike biologiske soner. Det etableres dermed fysiske barrierer for å hindre smittespredning mellom ulike fisketanker ved et eventuelt sykdomsutbrudd.

Ramsvik sier videre at det vil gjøres kontinuerlig overvåkning av vannkvalitet og fiskevelferd, og at de vil benytte seg av indikatorer fra FISHWELL 2 som av mange anses som «best practice» kriterier for bransjen.

– Her er det definert velferdsindikatorer for fisken som baserer seg på både gruppenivå og på individnivå, samt miljøindikatorer som eksempelvis temperatur, oksygennivå, karbondioksid, ammoniakk og vannklarhet – såkalt turbiditet, forklarer Ramsvik.

Salfjord arbeider nå med prosjektering av anlegget hvor første byggetrinn er planlagt ferdig i 2026.